Er en time — en time? Om dugnad, maleren og tante Olga

På dugnaden står maleren med rullen og gjør ferdig en vegg på tjue minutter. Tante Olga står med den andre rullen og bruker to timer. Begge har vært der. Begge har jobbet. Skal de føres opp med samme antall timer?

Det korte svaret: ja

De fleste velfungerende sameier fører en time som en time. Ikke fordi det er matematisk rettferdig, men fordi alternativet — å måle produktivitet på dugnad — ødelegger dugnaden. I det øyeblikket noen begynner å telle strøk per minutt, slutter folk å komme.

Hvorfor det likevel skurrer

Det skurrer fordi vi vet at innsats og resultat ikke er det samme. Maleren har brukt tjue år på å bli rask. Tante Olga har brukt to timer på å komme seg opp stigen. Begge har «gjort en innsats», men innsatsene er ikke bytteverdi mot hverandre. Det er der de fleste diskusjoner om dugnad egentlig ligger.

Tre modeller som fungerer

1. Timer teller likt

Enklest, og som regel best. Alle som møter opp, får samme timesats. Fordelen: ingen føler seg målt. Ulempen: den som er kjapp, kan føle at de subsidierer de trege. Løses ofte av at «den kjappe» er kjapp på én ting og treg på en annen — over et år jevner det seg ut.

2. Oppgaver teller, ikke timer

Dere blir enige om hva som skal gjøres — male nordveggen, skifte pakning på pumpa, rydde bua — og hvem som tar hva. Den som tar oppgaven, får «poenget» uansett hvor lang tid det tar. Fungerer godt når oppgavene er tydelige og noenlunde jevnstore.

3. Kjøp deg fri

Den som ikke kan eller vil delta på dugnad, betaler en avtalt sats inn i felleskassa. Pengene brukes til å leie inn hjelp eller til vedlikehold. Fungerer bra så lenge satsen er avtalt før dugnaden, ikke etter.

Fagarbeid er noe annet

Hvis maleren faktisk gjør fagarbeid — legger membran, kobler strøm, sveiser rør — er det ikke lenger dugnad. Det er en tjeneste sameiet får gratis, og den bør registreres som et bidrag på linje med et utlegg. Ellers blir det den type ubalanse som bygger seg opp i stillhet og eksploderer på årsmøtet fem år senere.

Det viktigste: skriv det ned på forhånd

Nesten alle dugnadskonflikter oppstår fordi reglene ble oppfunnet etterpå. Bli enige om modellen før sesongen starter, skriv den ned et sted alle ser den, og hold dere til den i ett år. Vurder på nytt neste år hvis noe skurrer. Det er kjedelig. Det er også grunnen til at det virker.

Og tante Olga?

Tante Olga kom. Hun malte en vegg. Hun tok med kaffe og kake. Hun er grunnen til at neste generasjon i det hele tatt vet hvor kosten står. Før hun ble målt i kvadratmeter per time, var hun uvurderlig. Det er hun fortsatt.